Når livet kommer i veien!

Herligheten viste ikke at det var så lenge siden jeg sist hadde blogget her!!!

Av og til føles det litt ut som livet kommer i veien, ihvertfall mitt! Kan ta en kjapp oppdatering, siden sist har man impulskjøpt et småbruk! Så bestemte man seg at siden man alltid har vist innerst inne at 2012 skulle bli året man gifter seg på sitt eget småbruk og alt det plutselig var på plass så, vel da giftet man seg da!

Ellers så har det skjedd masse andre ting, men det der var vel de største hehe. Av en eller annen grunn mistet jeg litt interessen for neglelakk, alt føltes så meningsløst ut, sånn er det vel med depresjon. Har vært så heldig at den har vært en stor del av livet mitt en god stund igjen nå, det suger men det er vel ikke så mye å gjøre med. For og si det sånn, se på bildet av jenta over her, synes det at hun er såpass deprimert at hun hadde tenkt til å ta livet av seg etter bryllupet og måtte tilbringe fire uker på psykiatrisk på sykehuset? Tror ikke det nei. Jeg vet at noen synes at depresjon osv er noe tabu, noe man burde holde for seg selv, men det må være noe av det mest idiotiske jeg har vært borti! Depresjon kan ramme alle, uansett, og det er en sykdom som så veldig mye annet. I begynnelsen skammet jeg meg, men så når jeg ble litt friskere så har jeg tenkt fader heller jeg har ikke akkurat bestemt meg for og ha det sånn her. Det er bare sånn ting er for tiden og gudene vet hvor lenge til innover i fremtiden. Jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg har gode venner som er der for meg, mens andre synes det er litt mer vanskelig, noe jeg har full forståelse for! Men å lyve til alle rundt meg og lyve til megselv, vel i enden ente det ikke opp så veldig bra og hvis ikke det hadde vært for at min flinke lege tok tak i ting så kunne ting endt opp med at jeg ikke ville sittet her nå. Og selv om jeg fortsatt er deprimert og ikke er helt sikker på om jeg overlever til i morgen, så er jeg fortsatt glad for at jeg sitter her og kan skrive dette her i dag, for jeg har et utrolig bra liv! Akkurat nå kan jeg kjenne at lykkefølelsen sprenger i brystet ved tanken på det fine livet jeg har. Men å ha levd med sykdommen ME (kronisk utmattelsessyndrom) i 8 år er ikke lett, og jeg følte vel at nå hadde jeg fått nok. Men hallo jeg er jenta som når jeg får vite at det er noe jeg ikke kan gjøre svarer "Watch me! Det umulige tar bare litt lengre tid!".

Jeg lever, noe som er ganske bra, og forhåpentligvis fortsetter det sånn så fremover blir det neglelakkblogging for det gir meg stor glede å pusle med neglene og neglelakk. Har ikke kjøpt noe ny neglelakk i hele år omtrent, men nå venter jeg på at mannfolket skal komme hjem fra usa og i bagasjen så har han ihvertfall 10+ opi neglelakker, wiiii! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits