Du trenger ikke sove

Sa kroppen og hjernen i kor mens jeg sleit med å holde meg oppreist. De fysiske smertene nekter meg å sovne, hodet spinner, søvnunderskuddet og slitenheten tar snart knekken på meg, alt jeg vil er å sove, men hva hjelper vel det når jeg ikke får sove?

I morgen eller rettere sagt i dag er det meningen at hesten skal flytte hjem, en mangeårig drøm som går i oppfyllelse. Noe som også vil gjøre at jeg kan ri innendørs i et varmt ridehus, en luksus veldig få har. Men jeg er ikke glad. Det føles ut som en byrde, noe det på sett og hvis er. Tanken min er at hvis jeg får hesten hjem så må jeg styre med det, kan ikke holde på med tull, men sånn som ting er nå er de langt forbi tull, dette er alvor. Selvfølgelig kan jeg avlyse eller utsette det, men det vil ikke gjøre noenting noe bedre, vil ikke hjelpe på noen som helst måte.

Jeg står forann et veiskille. Mot høyre er det fremtid, latter, glede, varme. Jeg strekker prøvende ut en hånd, fingrene treffer en kald glassoverflate. Håpet synker, veiskillet er en illusjon, det finnes kun en vei å gå, til venstre hvor det ikke finnes noe annet enn gråhet og kulde. Kanskje kommer jeg meg gjennom enda en kald vinternatt. Men så hva, jeg er ikke så dum at jeg tror at glassvegger bare forsvinner av seg selv bare man holder ut en natt til, det har jeg så smertelig opplevd før at ikke skjer.

Tusen ting farer gjennom hodet. De farer så fort forbi at jeg ikke riktig får tak i tankene. Jeg merket det allerede når jeg våknet i dag at det ville kunne gå galt. Men jeg har jo gjort alt for at det ikke skulle det, ledd hjertelig, trodde jeg hadde snodd meg unna. Men man kan ikke rømme fra seg selv...

Vil jeg meg selv virkelig så vondt at jeg tar de tablettene i natt? Jeg vet virkelig ikke... 

2 kommentarer

Cille

06.01.2013 kl.22:18

Jeg håper virkelig at du ikke gjorde det. Liker ikke at du har det så vondt, men det komme til å bli bedre. Jeg tror det er bra at du får hesten hjem, selv om det føles tungt nå. Sender deg en stor klem <3

Modesty

08.01.2013 kl.22:20

Cille: Takk. <3 Jeg klarte å stå imot, såvidt.

Skriv en ny kommentar

hits