Hest i hagen og jeg er meg selv! Ihvertfall nesten...

Så jeg klarte å stå imot, jeg aner ikke hvordan men jeg klarte det. Sovnet ikke før halv seks på morningen og det var noen lange timer, men jeg holdt ut. 

På søndagen flyttet hesten min og shettisen til en venninne hjem til småbruket vårt. På en måte gruet jeg meg litt, orket ikke hvis det skulle bli masse greier. Har ikke fått bygd ordentlige bokser, bare lagd midlertidige. Samtidig så føltes det bra ut. Måtte ut å kikke til hesten flere ganger i løpet av kvelden, han syntes det var litt rart å ha flyttet så han stresset litt rundt. Samtidig så stolte jeg egentlig på at han kom til å holde seg der han skulle være og ut av stallen kom han uansett ikke så det var jo greit.



Heldigvis gikk alt kjempefint. Og selv om vekkerklokken min hadde klikket så den ikke ringte og jeg ikke hadde sovet så mye så våknet jeg av meg selv. Selv med søvnunderskudd var det fantastisk å være oppe tidelig å se hesten sin løpe rundt å undersøke sin nye luftegård. Jeg har den fineste hesten noensinne! <3 Du vet du er litt gærn når du er kjempesliten men allikevel elsker å gå ut å ordne med ting med hestene tre ganger hver dag. Alt blir verdt det når man kan stikke hodet ut av døra og rope LUUUUVEEEE (navnet til hesten min) og få DEN vrinskingen tilbake. <3 Eller på mandagen når han vrinsket og vrinsket fordi han ville ut på ridetur, så da måtte vi jo ut på ridetur da! I natt har jeg til og med fått sovet åtte timer. Foreløpig er det å ha hesten hjemme den beste lykkepillen jeg har vært borti!

Så akkurat nå føler jeg meg nesten som meg selv, selv om jeg kanskje ikke er det. De tre siste dagene har faktisk vært ganske bra. Jeg er dødssliten og sover ikke helt nok, men det går bra foreløpig. Jeg får gjort det jeg skal med hestene, jeg spiser nogenlunde og noe husarbeid er til og med gjort! Jeg vet det ikke kommer til å vare så lenge, men jeg er også helt overbevist om at det ihvertfall varer frem til psykologtime på torsdag. Og alt er bedre enn ingenting! Kanskje dette bare er en annen del av psykdommen, men isåfall er det så uendelig mye verre ting jeg kunne gjort og holdt på med at dette uansett kjennes bra ut.



Hahahaha, i det siste har jeg jo sminket meg og gått forholdsvis vanlig kledd. Det er en del av masken jeg bærer og jeg har heller ikke orket annet. Men eeeegentlig så synes jeg jo at feks sminke er veldig artig, så jeg har brukt endel timer de siste tre dagene på og le sammen med en venninne. Vi har nemlig moret oss stort med tanken på hvordan jeg kan være sminket/påkledd til neste psykologtime. Etter å ha spunnet på forskjellige ville ideer fikk jeg spørsmålet, hva gjør du hvis du blir tvangsinnlagt pga det da? Vel da er du den første jeg ringer mens jeg dæver av latter så de VIRKELIG tror jeg er gærn! Også lo vi enda mer. 

3 kommentarer

Cille

09.01.2013 kl.00:10

Så glad jeg er for at hesten gjør deg glad. Kjenner jeg er litt misunnelig når jeg leste det med at han vrinsker til deg når du roper <3 Hærlig.

Ja sminke kan virkelig si mye. hehe. Ser for meg at du kommer inn til psykologen med leppestift litt utenfor leppene og på tennene, knall blå øyenskygge helt opp til øyenbrynene og ikke minst knall røde skinner. Hadde vært morsomt å se hvordan h*n reagerte på det :p

Forresten, elsket luen. hihi <3

Modesty

09.01.2013 kl.12:06

Cille: Hehe hadde ikke trodd at han var typen til å svare faktisk, men han gjorde det. <3 Jeg er så utrolig heldig som har den hesten i livet mitt!

Hahahaha, ikke sant du ble i litt godt humør av å tenke på det? :P

Takk, fikk luen av mannen, han følte at jeg måtte ha den hehe. Det er GIR fra Invader Zim, utrolig kul serie!

Cille

09.01.2013 kl.16:27

Ja jeg lo for meg selv når jeg tenkte på det :D

Snille mannen :)

Skriv en ny kommentar

hits