Sterk/svak

Endelig fikk jeg boken jeg bestilte for mange mneder siden! Fikk den anbefalt av psykologen s var veldig spent p den, og den skuffet definitivt ikke. Tenkte jeg skulle skrive noen utdrag som kanskje traff meg litt ekstra, kunne skrevet mye mer men dette blir mer enn nok.

Spiseforstyrrelser er kroppens konkrete tale. Den taler tydelig og overtydelig. Den som er tynget av bekymringer, forsker lette seg. Den som opplever et indre kaos, forsker glemme i overspisingen. Den som er misfornyd med seg selv, forsker likne en som er ideel. Den som lengteretter kjrlighet, fyllerseg med mat.Det er kanskje det vi ikke forstr: At det er for enkelt.

Atferden har som regel en funksjon av vre lsning p noe. Men lsningen blir problemet. Forsket p f selvkontroll kan komme ut av kontroll. Kropper er mer enn sprk. Kropper er ogs biologi. Det er grenser for hvor mye de kan tuktes. Og da blir vondt til verre.

En som har anoreksi tenker p mat og kalorier nesten hele tiden. sulte er et dramatisk forsk p undertrykke det ha menneskelige behov overhode, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Vi kan tenke oss at p et ubevisst plan fryktes avvisningen om man gir utrykk for sine behov og flelser. Mange opplever en flelse av vre sterkere enn andre, fordi de klarer kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall!). presse kroppen ned i vekt kan ogs vre et desperat forsk p "bli sett".

Et svrt tilfreds menneske, med evne til tro p sine egne ressurser, til tle skuffelser og til trste seg selv, vil neppe noen gang utvikle spiseforstyrrelser.
Lav selvflelse er ikke ndvendigvis synlig. Ofte tvert imot. For kompensere for bristende selvflelse skes det mestring innenfor omrder med mlbare resultater: som skole, idrett, i venneflokken, et lydig barn osv. Det er sledes en utfordring for oss alle ikke forveksle ytre prestasjoner med indre tilfredshet.
Som det heter: "Se meg for den jeg er, og ikke det jeg gjr!"

Spiseforstyrrelser er ikke kontroll, men liksom-kontroll, etterligning av kontrollog illusjonen om kontroll.

Spiseforstyrrelsen blir en dobbelt kontrollsvikt. Hun mister kontrollen over det som skulle hjelpe til gi mer kontroll.

Den som har spiseforstyrrelse har ofte "drlig kontakt med seg selv". Hun vet lite om hvem hun er. Til tross for veltalenhet er hun ofte drlig til sette navn p egne flelser. P sprsml om hva hun fler, svarer hun ofte med "vet ikke". Flelser kan kjennes som diffus indre, ubehagelig uro. Det er affekter uten navn. Dette gjr det vanskeligere ha den "indre monologen" som er ndvendig nr vi bearbeider psykologiske konflikter. Et slikt flelsesmessig ubehag kan bli forskt "sultet vekk" eller "spist vekk".

se smerten. F. var desperat og redd. Hun hadde det vondt, men klarte ikke f tak i hvorfor hun hadde det s vondt. Hun savnet en forklaring. "Jeg skulle nske at noen hadde gjort meg noe fysisk vondt, noe som jeg husket. Eller at jeg hadde kreft. P radiumshospitalet med hvitt sengety. Da var det noe. Det jeg har sette fingeren p n, er at jeg ikke vet hva jeg kan sette fingeren p." F. var en selvskader. Hun skar seg med barberblader og kunne se smerten.

Line: S fr du det som du vil ha det, vi er alene igjen. Bare du og jeg og en pose fra "Thank heaven for 7-Eleven". Jeg har ingen fiender, men jeg har en venn som gjr meg vondt. Det er verre.

Dessverre fikk jeg nok denne boken p en altfor drlig periode, for jeg lot meg trigge s innmari. Noe en del av meg synes er ikke okey, og en annen del jubler, endelig, endelig skal kroppen bli snn som jeg vil ha den.

S var jeg p legetime, hvor legen uten vite det trigget videre. Stakkar, han mente det jo bare godt nr han snakket om spise sunt for legge til rette for fle seg mindre sliten, og nr han roste meg for hvordan jeg har trent i perioder og ville at jeg skulle tilbake til det for trening er jo sunt og godt. Eller nr han ville at jeg skulle kutte ned p iskremspisingen og lurte p hvor jeg gjemte unna all denne maten jeg egentlig spiste. Hjernen min tolket alt akkurat snn den ville. God timing ta handlerunde da etterp, fult panikkanfall omtrent i butikken nr jeg skulle prve f kjpt noe annet enn kun frukt og grnnsaker. Det gikk skikkelig drlig s tilslutt ble lsningen dra p apoteket kjpe nringsdrikker.

Psykolog timen gikk bedre enn p lenge. P en eller annen mte klarte jeg starte timen med litt latter og humor, kanskje det var det som gjorde det. For endelig snakket jeg faktisk. Har vel gtt der i et halvt r eller noe snt n, og for frste gang var det jeg som pratet mest (fortsatt ikke snn hele tiden men ihvertfall litt mer enn halvparten). Vet ikke om den hjalp meg s mye, jeg snakket bare om den rde trden jeg hadde funnet til et av problemene jeg har. Tror psykologen nesten fikk bakoversveis av hvor mye jeg snakket, og hvor mye jeg har tenkt og nstet opp p egenhnd. Det hjalp ikke meg s mye, men jeg har tro p at det kan hjelpe dem med forst meg og hvordan det kanskje er mulig hjelpe meg. Neste gang om to ukers tid skal jeg mte hun jeg skal snakke med i to mneder fremover, han lurte p hva jeg tenkte/flte om det. Men det er bare snn det er og m vre, s for meg er det ikke s mye vits i bruke tid eller energi p tenke for mye eller bekymre meg, fr heller bare vente og se.

En kommentar som jeg ikke tenkte noe srlig over der og da men som n er stuck i hodet. Jeg forklarte svidt hvordan jeg hadde det n. Psykologen bladde litt i papirene sine, leste en kort stund, og sa s at "det var snn du beskrev at du hadde det rett fr du tok pillene sist"...

8 kommentarer

Juna

14.02.2013 kl.16:47

neverleavewithout: Fin blogg :)

Mira

14.02.2013 kl.17:09

Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser s jeg kan ikke uttale meg om det. Vet ikke hva de gjennomgr, men leser ofte om slike innlegg som dette fordi jeg har lyst til forst og jeg forstr at man fler man har den totale kontrollen p seg selv nr man nekter seg mat og at man fr oppmerksomhet (hper det er riktig)

Jeg derimot har jeg store problemer med takle sykdom, jeg har alltid vrt frisk og energisk, jobbet og trent helt til jeg flte at noe var galt for ca to r siden, jeg orket mindre minde og fikk mer og mer smerter, tilslutt l jeg der tappet for energi i et smertehelvete som har fortsatt til i dag, jeg utredes og utredes og er mkklei av g slik, jeg vil ha tilbake livet og den egentlige kroppen min...

Men jeg fr ikke gjort noe med det...

Mira

Modesty

14.02.2013 kl.17:26

Mira: Det er nok mye forskjellig og forskjellig fra person til person. For min del er det mye snn at jeg stenger flelsene mine vekke, sulter eller spiser dem vekk, pluss at ved forsvinne inn i "den" verdenen tar det ogs fokuset vekk fra hva annet som kanskje fles vanskelig ut. Problemet blir jo som det s fint stod i boken at man egentlig ikke har kontroll, det blir bare en illusjon av kontroll.

Huff det hrtes ikke noe godt ut. Det var ca snn jeg hadde det som ungdom som frte til at tanker om mat og skade seg selv blomstret opp, kroppen funket jo ikke men jeg hadde ihvertfall "kontroll" over maten og skadingen. Jeg har jo en snn halvveis ME diagnose hengende over meg ogs. S artig det med at det nok er noe grnt bde med kropp og hodet!
Hper de finner utav hva som er galt og at det er noe de kan gjre med det!

Mira

14.02.2013 kl.22:03

Ja det er mange kombinasjoner ute gr, jeg skulle faktisk nske jeg ogs kunne forsvinne inn i en verden som tok fokus fra utmattelsen og smertene men har ikke funnet en slik verden...

Bare det kunne f slappet av i tankene og tankesurret som driver meg til vanvidd noen ganger, en av og p bryter hadde vrt herlig..

En illusjon hadde vrt godt alikevel... Jeg er jo det man kaller veldig godt voksen, men taklet ikke dette her nei.. Jeg ble jo lagt inn p sykehuset fordi jeg raste ned i vekt og de mistenkte kreft, men de fant ikke noe som tydet p det.. s merket jeg at de i skjul underskte meg for anoreksia, jeg er ikke dum heller, men det var det ikke hold for, jeg var s tynn at de ikke kunne ta rntgen av visse ting fordi det ikke var innvollsfett, jeg mtte ta ultralyd.

Vel jeg har bare ftt p meg noen f kilo og der har det stoppet, ser jo ut som et skjelett uten klr... Ble du veldig tynn?

Jeg kan ikke noe for det men jeg har medlidenhet med deg, er litt blthjertet snn sett..<3

Multi2ne

18.02.2013 kl.19:47

Oi, oi oi! Var ikke klar over at du hadde problemer med dette! Vet ikke hva jeg skal skrive, vet ingenting om spiseforstyrrelser bortsett i fra at det styrer livet helt til den det angr. Men jeg nsker hper alt godt for deg. Du er uansett rtff som str frem med et s dypt innlegg.

Jeg har troa p deg, bare fortsett kampen din! En dag er du fri.

Mange klemmer fra meg.

Modesty

18.02.2013 kl.23:23

Mira: Ble veldig tynn etterhvert pga problemer med mat, men ikke snn nr jeg spiste vanlig egentlig.

Illusjonen er veldig god den, helt til man plutselig ikke lengre har kontroll og hvert minutt omtrent blir til et helvete. Men jeg er heldigvis ikke der for tiden. :)

Modesty

18.02.2013 kl.23:26

Multi2ne: Takk. <3 Jeg trodde jeg ble fri en gang i tiden, men det viste seg som vanlig at det ikke var sant. Men det str ikke s ille til meg, jeg er bedre n enn jeg har vrt fr s det er da noe. :)

Multi2ne

18.02.2013 kl.23:54

Jeg fr helt ondt inni meg uansett! Jeg er veldig glad for hre at det er bedre enn det var fr, hper det fortsetter i samme retning :)

Skriv en ny kommentar

hits