Et skritt om gangen, jeg nekter å gi opp!

Det har blitt lite tid til bloggen i det siste. Jeg prøver å pusle sammen et liv jeg vil leve, noe som ikke er så lett når man blir motarbeidet av både hjerne og kropp!



Helt i mål med hvem/hvordan jeg vil være er jeg ikke men det blir man vel kanskje aldri helt heller. Det viktigste er at det skjer forandringer, for det jeg er mest lei av er å føle at jeg har kastet bort så mange år på det samme. Det eneste positive med alle disse årene er vel at jeg endelig har motivasjon nok og blitt smart nok til å kanskje endelig få til en endring jeg blir fornøyd med.



Endringene går egentlig litt ut på ting som å bli hakket litt mer husmor, bli litt mer effektiv (bruke litt mindre tid på data og tv osv), huske på den "store" planen (altså hva jeg egentlig vil med livet/hvor jeg vil ikke bare hva jeg vil akkurat her og nå), kjempe seg ut av spiseforstyrrelsen en gang for alle og få det forholdet til mat, trening og ikke minst kroppen min jeg alltid har ønsket å ha. For bare å nevne noe. Jeg forventer ikke at det skal være lett, jeg forventer ikke at alt skal skje nå og jeg kjenner at det må kjempes for hver eneste dag. Men for hver eneste "krig" jeg vinner med meg selv, og hver eneste dag som går slik som jeg vil ha den så kjenner jeg at det er så innmari riktig!

Men jeg balanserer hele tiden på en tynn line, jeg kan kun gå et skritt om gangen og hvert eneste skritt må tas med full oppmerksomhet for ikke å falle ned. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits