Når det kjennes ut som at alt går imot deg!

Da er det jaggu meg ikke lett, i dag kjennes det ut som at jeg har måttet gå krombøyd gjennom en storm. Jeg våknet opp og kjente at jeg nok hadde pådratt meg en heftig halsbetennelse. Akkurat det jeg trengte nå føler jeg!



Egentlig skulle jeg vært på stevne i dag, men det måtte jeg bare droppe så dårlig som jeg er. Så da var det en som ble sur på meg, mente at jeg skulle jo ikke noe særlig i morgen så det gjorde jo ikke noe om jeg ble litt sliten og at andre bare ville presset gjennom. Følte det lyste lang vei at den andre personen følte at jeg bare var lat, en unnasluntrer. Jeg har tykk hud for det meste, men akkurat det er vel kanskje et av de punktene hvor huden er tynnest... For det første jeg er virkelig, virkelig syk og dårlig i dag, INGEN normale personer hadde dratt på stevne i dag uansett. For det andre så sårer det så innmari når jeg føler at det eneste jeg gjør for tiden er å kjempe meg fremover, videre, jeg presser meg så godt jeg bare kan men igjen får jeg jo i fleisen at mitt beste vil alltid bli sett på som at jeg er lat. Hvorfor det fortsetter å såre meg siden jeg har vært syk såpass mange år vet jeg ikke. Kanskje man bare aldri helt venner seg til å bli stoppet av usynlige sykdommer både i kroppen og hodet, og aller minst venner seg til at folk aldri kommer til å skjønne hvordan det er.

Hadde jeg kunnet velge så hadde jeg aldri i verden vært sånn her, jeg hadde aldri i verden vært "lat". Men jeg kan faktisk ikke velge, det eneste jeg kan velge er å la ting som dette ikke ødelegge absolutt hele dagen.

Videoen under er veldig kort, men den tar allikevel så innmari på kornet hvordan det føles ut å ha en sykdom som det jeg har. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits