Aldri hatt rødt kne og SÅ mange blåmerker før!

Føler meg altså bare sååå fin, lekker og heeelt klar for stranda nå altså! Hehe nei kanskje ikke helt du. Sånn ser da knærna mine ut for øyeblikket (eller dette ble tatt i morges nå er ting blitt enda mørkere hehe), pluss at jeg har en goood del blåmerker på armene (mest høyre egentlig).

Har jo samlet opp litt blåmerker fra boot campen på høyre armen, men nå etter at jeg begynte å spille rugby har det jaggu meg flyttet en hel familie med blåmerker inn på kroppen min hehe. Var en på boot campen som lurte på om jeg ikke ville prøve ut å spille rugby, selvfølgelig sa jeg JA det vil jeg gjerne! Livet er for kort til å si nei er det ikke noe sånt da? Hehe. Så da har jeg begynt med det også i tillegg. Har bare vært på tre treninger så skjønner veldig lite foreløpig, og jeg kjenner hele tiden stikk av "hjelp jeg er elendig" og lignende tanker. Men jeg rister dem av meg og fortsetter. Hjelper veldig at alle der omtrent forteller meg at jeg er kjempeflink, tar ting kjapt og at de faktisk inkluderer meg skikkelig når vi spiller litt "ordentlig". Taklingene kan jeg ikke si at jeg er veldig glad i når andre gjør det mot meg, men når jeg får smelt noen andre ned i bakken, aaaah elsker det! Eller når man faktisk får ballen og klarer å gjøre noe fornuftig!


De lange, sterke og fine neglene mine klippet jeg tvert av for å ikke ta livet av noen på rugbyen når vi skulle trene taklinger. Buhu, men det var verdt det! Siste dagen med lange negler måtte selvfølgelig den svarte neglelakken på, ble ikke akkurat noe mindre trist å klippe dem av da men men.

Rugby var såpass artig at det kan se ut til at jeg må venne meg til at kroppen min fra nå av skal være dekt med litt (eventuelt mye) blåmerker. Jeg må innrømme at jeg liker disse "battle scarene" bedre enn visse andre selvpåførte... 

Jeg klatrer fortsatt mye rundt utpå stupet, men så lenge jeg kan dra på boot camp, rugby eller annen trening å få mestringsfølelse klarer jeg faktisk å nesten komme meg et lite stykke fra stupet. De gode følelsene jeg får fra trening er ubeskrivelige, uten dem så vet jeg ikke om jeg hadde vært her nå engang. Så jeg har fått motsattproblemet, det er faktisk FRIdagene som må prioriteres for det å dra på trening har jeg ALLTID lyst til å presse meg til for tiden.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits